fredag 26. januar 2007

Frp og klimatiltakene deres

Forresten var Siv Jensen og Kristin Halvorsen på RedaksjonEN i går. (Hvis dere nå får inntrykk av at jeg er litt sånn nerd som sitter og zapper mellom debattprogrammene, så er det ikke alltid sånn – men innimellom kanskje…) Siv Jensen uttrykte først sin tvil til hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte, og viste til at CO2-utslippene vi står for bare utgjør en tre-fire prosent av all CO2-en som finnes i atmosfæren eller noe i den dur. Det er helt sant at klimaet er i en naturlig endringsprosess, men så å si alle studier tyder på at vi er i ferd med å akselerere utviklingen kraftig. Dette dreier seg om en balanse. Naturen har et velfungerende kretsløp for karbon, og det er dette systemet som det er farlig å tukle med. Hvis en bedrift har 100 millioner i inntekter og det samme i utgifter, går virksomheten i null (kanskje ikke noe spesielt ettertraktet investering med lite utbytte, men likevel…). Hvis utgiftene stiger til 104 millioner og inntektene forblir 100 millioner, skapes det et underskudd. Jaja, pytt sann, det er jo bare på fire prosent av omsetningen..? Skjer dette 25 år på rad, så har vi plutselig et akkumulert underskudd på 100 millioner..! (Målt i faste kroner…) Det må vel til og med Fremskrittspartiet forstå at ikke er videre gunstig?? Bedriften havner før eller siden hos skifteretten hvis den ikke er i stand til å kutte kostnadene eller øke inntektene. I tilfellet med CO2 er det nok vanskelig å plante så mange trær at alle våre ekstra klimagasser kan tas opp i kretsløpet, og da må vi kutte utslippene våre… Snarest, takk..!

Nok om det – etter at Jensen hadde uttrykt sin skepsis, så mente hun at det var jo best å være føre var, og hevdet innstendig at Frp hadde foreslått massevis med miljøvennlige tiltak, for eksempel å lette avgiftene på nye biler som slipper ut mindre klimagasser. Det skal jeg ikke harselere så mye med, for det er jo helt riktig at nye biler (har jo litt å si hva slags type biler, da..) i stor grad er mindre klimaødeleggende. Det ensidige fokuset på biler er likevel en smule spesielt: Siv Jensen mente tydeligvis at Frp hadde foreslått en hel skokk med gode miljøtiltak. Det som var litt rart, var at elleve minutter tidligere (eller noe sånt) hadde hun stått oppreist og vært stolt av at Frp kuttet 2 milliarder til jernbanen (da de to diskuterte den økonomiske politikken til Frp). Heller ikke høyhastighetstog vil de ha, bilen skal være det eneste fremkomstmiddelet som virkelig teller (sammen med fly hvis en skal lengre distanser antagelig..). Hvordan en slik holdning skal bidra til etter hvert å halvere klimautslippene, klarer jeg ganske enkelt ikke å forstå. Hvis det er en skjult sammenheng her som jeg ikke har fått med meg, ber jeg om at noen Frp-ere er snille og hjelper meg til å se denne...

torsdag 25. januar 2007

Kristne og humanistiske verdier..?

Rett som det er (hvis jeg er hjemme i hvert fall) står fjernsynet på TV2, og kl 18.55 er det Tabloid. (Mange vil nok mene at programmer som Tabloid og Holmgang ikke alltid er like egnet til saklig og opplysende debatt, tvert imot hender det at problemstillingene kanskje blir noe forenklet og debatten litt fordummende, men som regel kan man plukke ut noe nyttig i alle fall…)

Dagens første tema var hvorvidt regjeringen står i spissen for avkristningen av Norge, aktualisert gjennom at Bostad-utvalget la frem sine fire foreløpige forslag til ny formålsparagraf i skolen. (Litt bokstavrim der altså, utilsiktet, men dog…) I studio var bl.a. Audun Lysbakken (ja, han nestlederen i SV som her for en stund siden foreslo å legge ned børsen… :-D Hehe… Beklager altså, men jeg synes det er like festlig og søtt hver gang… Å så sinte vi er på kapitalistene… Nåja, det var en ordentlig digresjon…), og han forsøkte friskt å late som om KrF fortsatt ønsker at skolene skal forkynne evangeliet for elevene. Dagrun Eriksen gjorde en iherdig og flott innsats på å forklare at KrF også mener at dette ikke hører hjemme i den offentlige skolen, og at det er menighetene sitt ansvar. Derimot er ikke det det samme som å si at vi skal glemme alt om hvor vi kommer ifra. Man kan like det eller ikke, men kristendommen har nå en gang preget det norske samfunnet opp gjennom århundrene. At det er så heseblesende galt med en liten referanse til det kristne (og humanistiske) grunnlaget kulturen vår bygger på, kan jeg ikke helt skjønne. Kanskje er det fordi jeg ikke er hindu eller tilhører noen annen livssynsminoritet. Samtidig tror jeg kanskje ikke at muslimer synes en liten nevning av det kristne kulturgrunnlaget er så ille. Kan det være at det er bedre enn en fullstendig sekulær tilnærming..? Bedre enn å late som de verdiene vi setter høyt i det norske samfunnet er noe vi har tatt ut av løse lufta..?

Skolen skal IKKE drive opplæring i kristen tro for elevene. Derfor må ordlyden i dagens paragraf endres. Det er menighetenes, og ikke skolens, ansvar å bringe det glade budskapet om Jesus videre til morgendagens generasjon. Det er dårlig gjort av SV og venstresiden og late som om KrF mener noe annet enn det.

tirsdag 16. januar 2007

Mongstad og gasskraft og rensing og sånn

I dag var jeg på min første skikkelige demonstrasjon gjennom tidene (så vidt jeg kommer på i farten). Jeg har sjelden sett på meg selv som noe særlig til aktivist med plakater og slagord mot et eller annet. Det måtte et gasskraftvarmeverk til for å få til det, for i dag tok Statoil det første spadestikket for anlegget som skal stå klar i 2010. Da Filip sendte meg en melding og lurte på om jeg kunne bli med, så tenkte jeg ”Ja, hvorfor ikke..?” Hadde uansett ingen forelesninger før BED030 – Investering og finans kl 14.15. Slike aksjoner er nok ikke det forumet som faller mest naturlig for meg, men det var på en måte litt gøy å være med, og… :-)

Senere i kveld var det Tabloid, og der forsøkte Rolf Terje Klungland (Ap) og Ola Borten Moe (Sp) iherdig å formidle dette gasskraftverkets fortreffelighet. Dette er nemlig et av verdens viktigste miljøprosjekter, må vite. Vi må kunne akseptere 950 000 tonn ekstra CO2 i året hvis dette i 2014 kan føre til at vi har utviklet en effektiv og meget billigere renseteknologi. Høyre og Frp vil aldri kunne finne på å trekke seg fra avtalen når den endelige investeringsbeslutningen skal tas i 2012. Gasskraftverket er en nødvendighet, for ellers får vi ikke utviklet billig renseteknologi, industriarbeidsplasser flyttes utenlands og når vintrene blir lange og strømkrisen setter inn, må norske pensjonister og fattige fryse fordi de ikke har råd til å betale el-regningen. Eller..?

For det første har man jo ingen garantier for at denne renseteknologien blir så god og billig som man håper, men la nå det ligge for nå. Det er nok av andre ting å peke på i denne saken, så vi kan alltids være optimister på det… Høyre og Frp har faktisk sagt rett ut at de ikke automatisk føler seg forpliktet av denne avtalen. KrF og Venstre vil være garantister for at det blir rensing med en borgerlig regjering, men det er jo alltids faren for at de to får flertall alene…

Videre er ikke gasskraftverket en nødvendighet for å teste ut denne teknologien. Pilotprosjektet kan fint rense utslipp fra eksisterende strukturer på Mongstad-området. Man kunne – og burde – testet seg frem ved å fange og lagre CO2-en for eksempel fra crackeren (en prosess som bryter ned tunge råoljekomponenter til mer anvendelige stoffer), og så kunne man satt i drift kraftvarmeverket samtidig som fullskala renseanlegg var utbygd i 2014..!

Dersom man insisterer på å starte opp kraftverket i 2010, burde man sørge for at det ble renset fra dag én. Det fins jo teknologi tilgjengelig på markedet. Regjeringen skulle jo sørge for rensing på Kårstø fra 2009(!). (Nå ser det vel ut til at det heller ikke blir noe særlig av… *host* løftebrudd *host*) Videre burde regjeringen støtte oppunder mye mer fornybar og ren energi. Vi har all verdens muligheter

Vi trenger mer elektrisitet, sier Ap. ”Hva er alternativene?” lurte Klungland på i Tabloid i dag. Jeg har listet opp noen ovenfor: Utsette gasskraftverket til rensing er på plass, kjøpe eksisterende renseanlegg til 2010 (det blir jo ikke noe mindre elektrisitet av at utslippene renses..!) og en storstilt satsing på fornybar energi. Men CO2-en vil jo ikke slippes ut i mer enn fire år, sier du? Nei, det er helt riktig. Samtidig er dette en del av Kyoto-perioden, og jeg har mine tvil om hvorvidt vi klarer å kutte utslippene så mye som vi skal uten dette anlegget. Det kanskje viktigste er signaleffekten. Klarer ikke Norge, verdens rikeste land, å kutte klimagassutslipp som vi har lovet, hvordan kan vi da forvente at mindre velstående nasjoner får det til..?

Dette er en vanskelig sak, for det er en del tekniske spissfindigheter, der det gjelder å holde tunga rett i munn. Dette innlegget er nok en smule sarkastisk, men jeg ble litt oppgitt da jeg så dagens Tabloid og representanter for regjeringspartiene som ikke tør å innrømme at det er noen som helst svakheter ved dette opplegget overhodet. Forresten, så vil jeg si at for min del var det en liten upresishet ved de plakatene vi hadde. Jeg er ikke imot gasskraft generelt, bare den typen som ikke renses for CO2-utslipp. Men ”Nei til gasskraft uten rensing fra dag én” er nok litt for langt til å få plass på en relativt liten plakat.. :-)

NRK Hordalands dekning av saken i dag (da var Filip, Tor Øyvind og jeg allerede dratt hjem, gitt… Men, men... En kan ikke få med seg alt, heller…)

mandag 15. januar 2007

Oljevernberedskap - for både fugl og næringsliv

Det å bli politisk aktiv fører til at en tenker over en del ting nøyere enn tidligere. Før kunne jeg nok tenkt at oljevernberedskap og sånn nok var noe som ”alltids er kjekt å ha”. Nå følger jeg kanskje litt bedre med og tenker mer igjennom en del av det en leser og hører om. I tillegg har jeg jo flyttet fra Østfold – der Bastø-ferga mellom Moss og Horten har vært min viktigste samferdselserfaring på havet – til Bergen og Vestlandet der skipsfarten er atskillig mye større og været en smule mer regn- og vindfullt til tider…

Vi ser det oljesølet som har oppstått og ser fuglene som må bøte med livet. Det er virkelig ille det som har skjedd, samtidig som det kunne vært så mye verre. Hva hvis en skikkelig supertanker på et par-tre hundre tusen tonn hadde gått på grunn..? Nå sies det at innseilingsprosedyrer og slikt er annerledes for supertankere for at dette ikke skal kunne hende på samme måte. Likevel kan vel ikke scenariet fullstendig utelukkes, og da har vi virkelig en katastrofe foran øynene våre..! Ikke bare ville det være forferdelig for sjøfugl og andre dyr som lever i havet på hele vestlandskysten, det ville også skade stort mye av næringslivet, for eksempel oppdrett og reiseliv. Fortsatt sliter man med utslippene fra Exxon Valdez i 1989, etter sigende ligger det fortsatt olje i strandsonen og avgir giftstoffer til naturen omkring.

For meg er det vanskelig å si hvor oljevernberedskapen bør innrettes, hvor den bør lokaliseres osv. Enn så lenge håper jeg at det finnes fagfolk som er i stand til å vurdere situasjonen bedre enn meg. Det som i alle fall er blitt klart for meg etter fredagens Server-forlis, er at oljevern er et område som virkelig trenger politisk oppmerksomhet, ikke bare i dagene nå etterpå, men også når bevilgningene i budsjettene skal vedtas..!

onsdag 10. januar 2007

Om fattigdom og den kjøpekraftsjusterte dollaren

Like før jul hadde jeg en interessant passiar gående med min gode kamerat, medstudent og leder for Navigatørene NHH, Eivind Pettersen på bloggen hans. Et par av kommentarene mine ble lengre enn noe innlegg jeg tidligere hadde postet på min egen blogg, for sånn går det når det er spennende ting og man har mye på hjertet. Det er kjent for mange at over 1000 millioner mennesker lever på mindre enn én dollar om dagen. Denne dollaren er noe som heter kjøpekraftsjustert, i og med at prisnivået i Norge er temmelig mye høyere enn i Ekvatorial-Guinea. På et tidspunkt fant jeg ut at jeg endelig måtte prøve å finne ut av hva denne kjøpekraftsjusteringen egentlig betyr, og jeg lette meg frem til Verdensbankens nettsider og lærte noe. Nå skal jeg prøve å forklare litt, både for de som måtte ha interesse av å lese om det, og ikke minst for min egen del, da jeg håper – og ønsker – at de som virkelig kan noe om dette, kan forklare meg hvor jeg eventuelt tar feil/har misforstått…

Purchasing Power Parities heter det som gjør det mulig å sammenligne inntektsnivåer på tvers av landegrenser og måle global fattigdom. Det kanskje enkleste eksempelet er den såkalte Big Mac-indeksen som er basert kun på hvor mye en Big Mac-hamburger koster på McDonald’s-restauranter rundt om i verden. En Big Mac på Fillipinene kostet 107 pesos mot 3,99 dollar i USA. Derfor må omtrent 27 pesos på Fillipinene ha den samme kjøpekraften som én dollar i Amerika. Når man da skal sammenligne inntektsnivåene bruker man forholdet 27:1 istedenfor 55:1 som man skulle brukt i forhold til offisiell vekslingskurs (55 pesos = 1 dollar). Så kan man finne frem til en ”kurv” med mange ulike produkter og gjøre tilsvarende med denne. Videre arbeider det mange flittige og sikkert dyktige mennesker med hele tiden å undersøke priser og sette sammen relevante varekurver slik at sammenligningene våre skal bli så gode som mulig.

Et konkret eksempel: Norge vs Angola (for øvrig to land med rike oljeressurser). Når man skal finne frem til fakta om verdens nasjoner, er det knapt noe kjekkere (hvis man har tilgang til Internett) enn CIAs World Factbook..! Den amerikanske etterretningstjenesten ser både vidt og bredt og har temmelig god oversikt over hva som rører seg i verden. Angola hadde i 2005 et kjøpekraftsjustert (PPP) bruttonasjonalprodukt (samlet vare- og tjenesteproduksjon) på 45,32 milliarder dollar. Offisiell vekslingskurs ga BNP på 24,35 milliarder. Ved å dele sistnevnte tall på det foregående, får man 0,53729. Det må bety at én kjøpekraftsjustert dollar i Angola tilsvarer 53,73 faktiske amerikanske cent. Gjør man det samme resonnementet for Norge (246,9 milliarder reelt – 196,4 milliarder PPP), får man at én PPP-dollar er lik 1,2571 reelle US dollar. Det virker rimelig at de som er like fattige i Norge som en del i Angola likevel må ha mer penger enn de i Angola siden prisene her er høyere…

Hva tjener så denne utregningen til? Tja, for så vidt er det ikke så interessant for meg å vite hva én kjøpekraftsjustert dollar tilsvarer i alle mulige lands valutaer, men det kan jo være interessant å se hvor mye en får for den i Norge. Er vi litt rundhåndet med vekslingskursen på dollar og setter den til sju kroner, blir én kjøpekraftsjustert dollar (som er det over en milliard mennesker lever for hver dag) lik 8 kroner og 80 øre. Det er helt sikkert mulig å overleve i Norge på 8 kroner og 80 øre per dag en liten stund. Det blir likevel lite næringsrik mat av det. Dessuten må vi huske på at de fleste av oss nordmenn har spist ganske godt hele livet og derfor har et mye sterkere grunnlag å tære på. Som om ikke det var nok, så skal jo de snaut ni kronene også dekke husly, klær, utdannelse og andre nødvendigheter. Det er de færreste i Afrika som har tilgang på et skikkelig offentlig helsevesen, en offentlig skole eller sosialstønader. Det er sågar de færreste som har vann de kan drikke fra springen..!

(Hvis de i det hele tatt har et kjøkken eller et bad, da…)

tirsdag 2. januar 2007

Da var 2007 i gang, gitt...

Ja, da vil også jeg ønske alle jeg ikke har snakket med i det siste et riktig godt og velsignet nytt år..! Håper dere har hatt en hyggelig og fredfull juletid, og at dere har fått ladet opp til det kommende årets gjøren og laden. Tilbake på skolen om en snau uke, veldig klar for Internasjonal handel og vekst med Victor Norman..! Gleder meg.
Gratulerer også til Anne Synnøve og Ruben som giftet seg på nyttårsaften..! Yeah..! :-D