torsdag 30. november 2006

Er kjønnskvotering hensiktsmessig..?

Åslaug Haga og Karita Bekkemellem lurer nå på om de skal endre valgloven slik at det blir flere kvinner i kommunestyrene rundt om i landet. ”Etter kommunevalget i 2003 var kvinneandelen i kommunestyrene 35.3%, en liten forbedring fra perioden før. 73 av landets 431 kommuner har i dag kvinnelig ordfører. Foran forrige kommunevalg hadde 77% av samtlige lister en mann på topp.” (NRK, 28.11.2006)

Og konklusjonen deres er jo helt riktig. Dette viser at det er for få kvinner med i lokalpolitikken. Menn var i flertall i 97,4 % av kommunestyrene etter forrige valg. Det må kunne sies å være en ikke så rent liten skjevdeling i forhold til det befolkningsmessige forholdet mellom kjønnene. Flere kvinner må med i styre og stell. Men så var det dette med kvotering, da… Jeg er prinsipielt ikke så veldig begeistret for kvotering (selv om det iblant faktisk kan være helt på sin plass), fordi det kan medføre at enkelte av de mest engasjerte, dyktigste og ivrigste personene må velges vekk til fordel for noen med riktig kjønn. Og det betyr IKKE at det ikke finnes dyktige, engasjerte og ivrige kvinner der ute. Men iblant virker det riktig å spørre: Hvor er de hen? For eksempel i de interne prosessene i partiene..? Kanskje burde man være noe mer opptatt av hvorfor kvinneandelen er så lav enn bare å fokusere på hvordan vi kan gjøre noe med det? Er vi menn virkelig så kjipe at dere kvinner må hjelpes frem gjennom kvoteringsordninger? Jeg vet ikke, men jeg tror ikke jeg kjenner mange som er så gammelmodige og mannssjåvinistiske som man iblant kan få inntrykk av at finnes der ute…

Dessuten er det dette med kumulering, da… Hvordan skal man løse det? Skal man overse folkets røster i form av ekstrastemmer og hoppe til nærmeste kvinne på listen når man skal finne ut hvem som får en kommunestyreplass? Dette må vel sies å være en demokratisk begrensning som er en utfordring å finne en tilfredsstillende løsning på. Skal man for eksempel legge et maks antall ekstrastemmer per kjønn, eller har man andre løsninger man ser for seg? Det viktigste må være å finne ut hvorfor kvinneandelen er såpass lav, og så handle ut fra det. Ikke nok en forhastet kjønnskvoteringsordning…

onsdag 22. november 2006

U2s "One" i en ny og...litt annerledes versjon

Prøve å skrive om litt annet enn politikk, og...

Er stor fan av U2, og synes samtidig det er gøy med parodier og nye varianter av kjente sanger. Derfor er dette klippet ganske kostelig, synes nå jeg. Men de som ikke liker at noen tøyser med U2s låtmateriale, bør kanskje styre unna... :-)

http://www.youtube.com/watch?v=0qAuqq1LFnU

søndag 19. november 2006

Opsjonsmaset holdes ved like...

Vi leser på NRKs nettsider i dag at Kristin Halvorsen har vært i kirka på Torshov og nok en gang forvekslet begrepene ”grådighet” og ”opsjoner”. Noen burde kanskje ta ansvar og spandere en god ordbok på regjeringen til jul (men de må dele den med Gerd-Liv og hennes LO-venner, da altså…). De siste ukenes styr rundt denne berømmelige opsjonsavtalen til Telenor-sjefen mener jeg bærer mye preg av misunnelse og sutre-sutre fra venstresiden…

Man kan saktens spørre seg fra et ledelsesmessig synspunkt om opsjoner er et fornuftig avlønningsmiddel for toppledere. Prinsipielt sett kan det som insentivsystem ha sine betenkeligheter. Man kan godt tenke seg følgende scenario: En toppleder som får en god opsjonsavtale (nok ikke i Telenor for det er en så stor bedrift som blir fulgt så nøye med på, men andre steder…), kan bli fristet til å ta beslutninger som sender aksjen til himmels en liten stund. Så løser han/hun inn opsjonene sine, men aksjeoppgangen viser seg å være kortvarig. Lederen får sparken (med en del millioner i baklomma), og firmaet går til skifteretten. Derimot kan det være andre bonussystemer som er bedre egnet til å belønne fremgang for en bedrift. Hvis man trenger slike insentiver i det hele tatt. Det får være opp til styrene å bedømme. Sånn sett er det helt greit at Jens nå vil slutte med den typen avtaler i statlige selskaper. Staten må få opptre som alle andre ansvarlige eiere som bryr seg om hva som skjer i selskapet sitt og gjøre sine vurderinger på hvem som skal sitte i styret deretter. Men jeg tror vel kanskje at hvis ingen i statlige bedrifter får tjene mer enn statsministeren, så er det sistnevntes lønn som bør heves en smule... (Se også Victor Normans artikkel til høyre. Klikk på bildet, trykk Lagre som... og så kan dere forstørre mer hvis det trengs.)

Når det er sagt, ville nok ikke jeg ønsket meg (eller benyttet meg av) en slik avtale hvis jeg var konsernsjef i Telenor eller Statoil. Det handler om hva slags signaler man sender ut til sine ansatte. Man trenger ikke å provosere de ansatte unødig, og jeg tviler vel på at Baksaas ikke hadde klart å betale huslånet sitt (hvis han har det) uten de 12 millionene. Særlig strategisk smart kan det vel ikke sies å være, for han visste jo at det ville bli bråk…

Nå vil kanskje noen synes det er litt sært at jeg som kristendemokrat synes å være veldig opptatt av at Jon Fredrik Baksaas og andre må få lov til å tjene noen titalls millioner i året. Det er ikke egentlig det det handler om. Det det handler om er at vi ser at venstresiden bruker så mye krefter på å lange ut mot de som er rike. Jeg er mer opptatt av at de som faktisk er fattige skal få mer å rutte med, ikke nødvendigvis at de som er rike, får mindre..! Er ikke det to sider av samme sak..? Nei, ikke nødvendigvis. Det er det samme som skjedde i Samarbeidsregjeringens siste år. På tross av milliarder i skattelette hadde aldri skatteinntektene vært så store noen gang..! På samme måte har jeg et ganske pragmatisk forhold til fordelingspolitikk. De med mye penger skal bidra mest i ”det spleiselaget som velferdsstaten er”, men skulle det vise seg at de på tross av det allikevel blir rikere, er det helt i orden for meg, så lenge vi samtidig kan proklamere at det ikke lenger finnes fattige barn i verdens rikeste land..!

Absurde klimakonklusjoner..?

Ja, da er FNs klimakonferanse over for i år. Møtet har funnet sted i Nairobi og mange av oss hadde håpet at man skulle komme frem til konkrete skritt i arbeidet for en ny klimaavtale etter at Kyotoprotokollen går ut i 2012. Vi kan vel ikke akkurat si å ha kommet helt i mål. Aftenposten melder at konferansen har munnet ut i en konklusjon som må kunne sies å være i særeste laget... Men kineserne er vel skeptiske til en klimaavtale av samme grunn som amerikanerne: Man evner ikke å se mulighetene som ligger i nye energikilder, men tenker automatisk at uten oljen/kullet/gassen stopper alt…

Men Norge kan ikke bare sitte og være skuffet over at det ikke er blitt noen ny avtale. Samtidig som vi jobber iherdig for globale utslippsreduksjoner, må vi ta vårt eget ansvar. Vi MÅ få til en ny internasjonal avtale, og for å være gode forbilder er vi nødt til å faktisk nå de målene vi har forpliktet oss til. Går vi sammen med andre land som også har innsett trusselen, kan vi gjøre en forskjell. Hvis Norge og EU kan halvere sine utslipp, er det virkelig et betydelig bidrag..! Dessuten, dersom vi kan finne frem til realistiske og lønnsomme alternativer til fossile brensler, kan jeg ikke med min beste vilje forstå at folk vil tviholde på gammeldagse, forurensende og dyre løsninger. Vil ikke verden halvere sine utslipp, så må i alle fall vi som ubetinget har råd til det, gjøre det… Det kan i hvert fall umulig skade!

Blogg til meg også...

Ja, da har jeg også beveget meg inn i bloggens (vid)underlige verden. Her tenker jeg at jeg får skrive litt om det som til enhver tid måtte oppta meg, både av politikk og annet gøy. (Gjerne noe seriøst også når jeg tenker meg om...) Kommentarer mottas med takk..! :-)