tirsdag 10. juli 2007

Animal Farm

I går ble jeg ferdig med å lese en bok. Jeg leser altfor lite bøker. Da jeg var mindre, leste jeg mye Hardyguttene, og jeg har en brukbar samling i den øverste hylla på gutterommet. Men med tiden er det andre sysler som har kommet foran. Dessverre. For å lese er i grunnen veldig kjekt. (Men jeg klarer jo knapt å komme gjennom fagbøkene jeg skal lese også, så…)

Å lese er ekstra kjekt når du leser en bok som den jeg ble ferdig med i går. Her er dagens soleklare anbefaling: George Orwells klassiker Animal Farm..! Dette er kostelig lesning, folkens. Og med bare 116 sider (den utgaven jeg hadde lånt på Moss bibliotek) som ikke er veldig store, burde det være en overkommelig oppgave for de fleste av dere. :-) For de av dere som ikke kjenner boka så godt, skal jeg forklare kort hva den handler om.

Det dreier seg altså om en gård i England, der dyrene gjør opprør mot de brutale og utnyttende menneskene og overtar styringen av gården. Endelig kan dyrene bli fri fra åket som menneskene har påført dem, og styre seg selv og arbeide for egen nytte – ikke for å opprettholde noen grådige menneskers ekstravagante tilværelse. Alt som minner dyrene om menneskenes ordninger forkastes, og en ny ideologi presenteres: ”animalisme” med syv bud som skrives opp på låveveggen, hvorav det siste er følgende: All animals are equal. Etter hvert blir det klart at det er naturlig at grisene overtar et visst ansvar for å organisere arbeidet, ettersom de er de mest intelligente blant dyrene. Alle de andre er glad til og alle arbeider etter egen evne, og får relativt rikelig med mat og det de trenger. I hvert fall i begynnelsen. Det viser seg etter hvert at ikke alle grisene har en like solid karakter som de har intellekt…

Animal Farm er en satirisk analogi til utviklingen til Sovjetunionen (menneskene er borgerskapet, og de ulike gårdsdyrene representerer forskjellige sider av proletariatet), og det er ganske artig å følge de ulike fasene, fra nyrevolusjonær glede og store fremtidsvyer til en litt større grad av desillusjon ettersom utviklingen mot diktatur skrider frem. Men ved hjelp av effektiv propaganda klarer noen av dyrene å skaffe seg stadig flere fordeler og privilegier, samtidig som alle de andre er tilfredse og stolte over å være ”frie og selvstendige” på tross av stadig reduserte matrasjoner. Det er festlig, men også tankevekkende å se den uunngåelige utviklingen mot et fullskala diktatur. Boka viser hvorfor kommunisme aldri vil kunne fungere i praksis (nå kan man vel saktens undre hvorfor det skulle være noe mål i utgangspunktet, men likevel…). Det vil alltid være noen som vil klare å tilrane seg fordeler fremfor de andre. Noen er smartere, og noen av dem vil alltid snike til seg enten mer makt enn de var tiltenkt eller flere privilegier og goder. Kommunisme er dødfødt, kristendemokratiet er fremtiden. Og når det gjelder bøker: Les Animal Farm alle sammen..!

(Dessuten har Elisabeth fått seg blogg..! Les om "Den sosialistiske drømmen" - altså ikke hennes drøm, da.. - her...) :-)

12 kommentarer:

Elisabeth N. Sævik sa...

Bokanbefalinger er bra, særlig når det er ferietid! Jeg for min del leser meg gjennom Kristin Lavransdatter for tida! Tusen takk for linken videre til "den sosialistiske drømmen"! Virkelig godt du presiserte at det ikke er min drøm =) Ja, kristendemokratiet er fremtiden!

Weinberg sa...

Å tolke Orwell dithen at han anbefaler "kristendemokratiet" er virkelig å lese Animal Farm som fanden leser bibelen. Du kan ha religionen din for deg selv.

Boka er fabelaktig. Det samme er forresten 1984, som venter på deg. Min versjon av Animal Farm (eller Kamerat Napoleon) er bare 93 sider, så det er sikkert på dine 23 ekstra sider religion stilles i et godt lys, i mine 93 gjør den det i alle fall ikke.

Vi er alle like, men noen er likere enn andre.

Dure Kmick sa...

Dure hadde fått kommunismen til å fungere. Man trenger bare struktur og planer, noe Dure har. Har (desverre?) ikke troen på at kristendemokratiet er fremtiden, det er rett og slett for kristent. Men flere av verdiene kan vi jo ta med oss.
Har hørt mye om de bøkene, men aldri lest dem. Kanskje på tide...

Weinberg sa...

Religion fremheves vel ikke akkurat i et positivt lys. Hvem tror vel for eksempel at Sugarcandy Mountain eksisterer? Og senere bruker vel grisene regelrett Moses til beholde sin posisjon?

Jeg merker at jeg må lese boka igjen, det begynner å bli mange år siden sist. Trolig en av få bøker jeg har lest mer enn en gang.

Hva er forskjellen på et demokrati og et kristendemokrati?

Erlend K sa...

Religion fremheves vel ikke verken som spesielt positivt eller negativt, sånn jeg leste det. (Jeg pleier å legge merke til det når noen virkelig disser religion...) Er vel ikke så mange som lar seg overbevise kanskje, av Moses, og du kan nok ha rett i at grisene på et vis bruker ham til sin fordel. Men at få vil tro på Moses, er vel ikke noe kritikk av religion..? Når man leser idag, tenker jo jeg at slik er det i virkeligheten også: Det er jo dessverre ikke så mange som tar imot det glade budskapet i dag heller, er det det da..?

Det kristendemokratiske samfunnet er bygd opp rundt tre grunnverdier: Nestekjærlighet, forvalteransvar og respekt for menneskeverdet. Der andre partier i bunn og grunn bygger sine ideologier på ulike økonomiske systemer, bygger kristendemokratiet på ovennevnte verdier. (Hvis Dure vil ta med seg disse verdiene, bør han stemme KrF..) ;-)

Et demokrati kan jo f.eks. være sosialdemokratiet, der alle skal være så like som mulig, men det vil vi jo ikke. Kristendemokratiet tror på at samfunnet bygges nedenfra, og at det offentlige ikke skal ta seg av absolutt alt mulig. Samtidig mener vi at myndighetene skal legge til rette for at gode initiativ kan bli til virkelighet og fungere godt. Derfor bør en gi støtte til f.eks. frivillige organisasjoner og ikke utelukke private aktører på ulike områder fordi en misliker ordet "privat".

I bunn og grunn tror jeg jeg vil si at et kristendemokratisk samfunn er et samfunn som tar vare på de svakeste, enten de bor i Norge eller i Afrika sør for Sahara. Et samfunn der alle mennesker er like mye verdt. Et samfunn som bygges nedenfra og omfavner en mangfoldig samfunnsstruktur. Et samfunn der mennesket er et mål i seg selv, og ikke et middel som kan brukes og kastes etter eget forgodtbefinnende. Og et samfunn der vi overlater Jorda til våre etterkommere i minst like god (og gjerne bedre) stand enn vi fikk den fra våre foreldre.

(Sikkert noe jeg har glemt, men da får Elisabeth supplere meg..) :-)

Elisabeth N. Sævik sa...

Jeg synes du skrev bra om kristendemokratiet, Erlend! Har begynt å finlese litt på "kristendemokratisk manifest" fra 2004, ligger på KrF sine hjemmesider! Er ikke så alt for mye å gjøre på Nesodden når det ikke er vær til å ligge på stranda!!

Weinberg sa...

Jeg trodde jeg hadde svart på denne, men dengang ei.

Det som vel er kritikk av religion er at den lar seg bruke (at få tror på den er bare bra) og kan brukes.
Forresten: dess færre som tar imot "det glade budskap" dess bedre. Livet er ingen dans på roser.

Disse kristendemokratiske verdiene dine hørtes ganske humanistiske ut, hvorfor er det ikke noe religion med? Det er en rimelig drøy påstand å si at andre partier baserer seg på økonomiske systemer mens KrF liksom skal være en slags hellig forvalter av verdier.

Erlend K sa...

Vi er jo dessverre uenige i synet på religion, men det får vi snakke mer om siden..

Hva trodde du det skulle stå? "KrF mener at alle må overbevises om at Jesus Kristus er Guds sønn og verdens herre og frelser."..? KrFs mål er ikke å få flere til å bli kristne..! Hvis det siktes til dette med formålsparagraf, er ikke det for å sikre at flere småbarn blir kristne (slik mange liker å tro), men at Norge faktisk har et kristent kulturgrunnlag (enten noen liker det eller ikke!), og at det er dumt å kaste vrak på en betydelig del av norsk identitet i relativismens navn..

Det er klart at jeg setter ting på spissen, og jeg er fullstendig klar over at andre partier også har gode verdier..! Det har likevel noe med rekkefølgen å gjøre. Hvis vi tar Ap og SV og resten av venstresiden som eksempel, så er deres ideologi i bunn og grunn ulike variasjoner av sosialisme/kommunisme, som til syvende og sist ble skapt for å omfordele rikdom fra noen til noen andre. Altså en økonomisk motivert ideologi som igjen leder til verdier som "likhet, fellesskap" osv - hva de nå legger i det..

KrF har ikke noe grunnleggende mål om et bestemt økonomisk system. Vi tror ikke at det gode samfunnet skapes verken ved fullt ut planøkonomi eller ditto markedsøkonomi, men ved at verdier som nestekjærlighet og respekt for menneskeverdet får prege samfunnet. Noen KrF-ere vil ha mer statlig inngripen i næringslivet, andre vil ha mer markedsøkonomi. Men de aller fleste er nok enige i at mennesket skal være et mål i seg selv og ikke et middel, og at vi bør gjøre mer for verdens fattige (nå..!), (for å ta to ting som er svært nært knyttet til grunnverdiene.

Dette ble litt rotete, tror jeg, men håper noe av poenget kommer frem... Noen i KrF vil ha mindre markedsøkonomi, andre vil ha mer. De aller fleste er likevel enige om at den nye biotek-loven er et skritt i gal retning. I Høyre finner du nok ikke så mange som gjerne kunne tenke seg litt mer planøkonomi. Derimot kan det kanskje tenkes at meningene er noe mer delte om donorsøsken og denslags..? (Uten at jeg har deltatt på noen interne drøftelser i Høyre om dette, og jeg legger samtidig til at jeg er meget glad for at både Høyre og Unge Høyre har tatt klare standpunkter mot sorteringssamfunnet..!)

Men jeg mente selvfølgelig ikke å si at andre partier ikke har verdier som de ønsker skal prege samfunnet. Det var isåfall klønete formulert. Men er det rimelig å tro at det i andre partier er større grad av enighet om spørsmål f.eks. av økonomisk karakter, mens KrF i større grad bindes sammen i "verdispørsmål"..?

Erlend K sa...

Legger forresten ved et lite avsnitt fra Kristendemokratisk manifest, som for de nysgjerrige kan leses her.

"Kristendommen bidrar med sentrale verdier vi som et politisk parti kan benytte oss av. Samtidig har det kristne menneskesynet stor relevans for politisk tenkning. Ja, det er faktisk menneskesynet som viser de ideologiske skillelinjene i politikken.

Man trenger imidlertid ikke være troende for å slutte opp om det kristne menneskesynet. Dette viktige poenget i forholdet mellom religion og politikk gir grunnlag for også å argumentere allmennetisk for Kristelig Folkepartis politikk. Det dreier seg om allmennetiske verdier som ikke er knyttet til tro, men som likevel har sin rot og sin dype inspirasjon i kristendommen.

KrF kan derfor begrunne sin politikk i allmennetiske ord uten å ta bort verdigrunnlaget. Rent generelt kan det tenkes at en allmenetisk begrunnelse lettere vil kunne vinne tilslutning fordi det ikke kan assosieres med et bestemt livssyn. På den annen side er det også viktig å få fram hvordan ulike menneskesyn skaper de virkelige skillelinjene i politikken."

Weinberg sa...

Jeg lyver ikke til meg selv mer enn hva som er nødvendig for å holde liv i meg selv og er dermed klar over at lande ble kristnet for tusen år siden. Men det har ingenting med en formålsparagraf å gjøre. Det er ingenting i veien med å oppdra barn etter norske verdier uten å involvere kristendommen. Og hvem snakker om å "kaste vrak" på noe som helst? En forferdelig retorikk. Historien er slik den er, og det skal elevene selvsagt lære om.

Det er delte meninger innad i Høyre om det du kaller "sorteringssamfunnet". Et såkalt sorteringssamfunn ligger et stykke frem i tid. Den nye bioteknologiloven har min fulle støtte.

Når det gjelder dette med verdier er jeg skeptisk til å alt som har med forsøk på å prakke på folk verdier (og det gjelder ikke bare de religiøse). Noen grunnleggende spilleregler må vi selvsagt ha, men når jeg og min kjære ikke ønsker et barn med Downs bør det være vårt valg. Det er hyggelig med hjelp, men litt klarer jeg å tenke selv også.

Erlend K sa...

OK... Jeg aner at vi ikke kommer til å bli enige her, heller. (Som vi merkelig nok sjelden gjør når det dreier seg om disse tingene..) Jeg mener det bør henvises til kristne og humanistiske verdier, og du mener det ikke. Tror nok ikke vi kommer til å klare å overtale hverandre, så vi får være enige om å være uenige..

Sorteringssamfunnet er her. Det er det ikke noe vits i å diskutere. Har du problemer med det, får du ta det med Språkrådet. Når man åpner for donorsøsken, undersøker man noen egg, og velger det som er egnet og kaster de andre. Å si da at en ikke har sortert etter egenskaper, er faktisk galt. Det er et faktum.

Hva angår dette med abort og Downs, synes jeg faktisk det er skremmende, f.eks. i Danmark der et kjempeflertall av fostre med Downs blir abortert bort. Der er holdningene i samfunnet etterhvert blitt slik at folk blir overrasket når noen forteller at de har valgt å bære frem barnet. "Men, fikk dere ikke greie på at det var noe galt med det..?" Et sånt samfunn vil ikke jeg ha. Jeg vil ha et samfunn som stiller opp slik at det blir lettere å få barn med funksjonshemninger og slikt. Og jeg tror faktisk at det er mange som har tenkt at "jeg har ikke lyst på et barn med Downs", men som etterhvert som tiden går og barnet vokser opp, går tilbake på den holdningen, og ser at barnet deres tilfører livet deres noe helt spesielt som de faktisk er heldige som får oppleve.. Men, men.. (Dette har jo ikke jeg noen erfaring med, personlig, så...)

Når blir abort feil, da..? Kan man ta abort helt opp til fødselen..? Når blir barnet et barn som har livets rett..? Er det ved 12 uker? Eller bør vi utvide til 18 uker, som i Sverige, eller 24 uker som det vel er i England..? Da har man jo den paradoksale situasjonen at man kan abortere bort barn som man kunne reddet hvis de hadde blitt født så tidlig naturlig..! Dette har jeg aldri fått noe ordentlig svar på fra de som er tilhengere av fri abort. På et eller annet tidspunkt må da denne celleansamlingen bli til et menneske. Hvor går den grensen..? Når blir et menneske et menneske..?

Angående dette med "etnisk norske" versus "fremmedkulturelle" som tar abort (se kommentarer til forrige hovedinnlegg), så kan jo det ha noe å gjøre med at det er mindre (for ikke å si "ikke") akseptert verken av moren selv eller miljøet rundt å ta abort..? Kan det være at familien rundt tar et større ansvar i å legge til rette for et nytt barn, enn det som er vanlig i "norske" tilfeller..? Jeg er klar over at det er mange grunner til abort, men jeg synes det blir fryktelig lettvint å hoppe over det økonomiske argumentet. Hvis "etnisk norske" tar abort fordi de er "herlig selvopptatte", synes jeg faktisk det er ganske forkastelig..! Men det har jo igjen med hvorvidt man anser det som et barn eller ikke. Å ta livet av et lite barn fordi at det "passer så dårlig akkurat nå", er faktisk galt i mitt hode. Her trenger det lille barnet beskyttelse. Det er det som er den svake parten her, ikke den voksne moren. Dessuten er jo ikke det å få barn en straff..! Men det er klart, anser en fosteret som noe stort bryderi, skjønner jeg godt at jentene kan komme til en annen konklusjon..

Skal sikkert lese Freakonomics en gang, men det argumentet der om abort, flirer jeg litt overbærende av.. Men nå er vel ikke Freakonomics noe alvorlig saksinnlegg i en debatt heller.. ;-)

Ben sa...

Wow er bra å være tilbake med eksen min igjen, takk Dr Ekpen for hjelpen, jeg vil bare gi deg beskjed om at du leser dette innlegget i tilfelle du får problemer med kjæresten din og fører til skilsmisse og du ikke Ønsker skilsmissen, er Dr Ekpen svaret på problemet ditt. Eller du er allerede skilsmisse og du vil fortsatt at han / hun skal kontakte dr. Ekpen stavebeslåingen nå (ekpentemple@gmail.com), og du vil være glad for at du gjorde det