En aften av kontraster...

I går var en underlig kveld. Først var det en stor nedtur, og så kom det flere positive hendelser siden, som vel i grunnen veide ganske godt opp.

Norge spilte altså landskamp igår mot Tyrkia og tapte... I sannhet en nitrist forestilling. Det vil si, jeg vil mene at helt frem til Tyrkia scoret sitt utligningsmål var vi fullt på høyde. Vi (eller de norske spillerne, men folk bruker gjerne å si vi når de vinner, så da må vi også si "vi" når vi taper - står vi sammen i seier, står vi sammen i tap..!) spilte ganske bra, og hadde i grunnen god kontroll på det tyrkerne foretok seg.. Men etter at Emre var noe heldig og klarte å lure ballen inn bak en Opdal vi kanskje hadde forventet mer av, var det plutselig Tyrkia som styrte, og de utspilte oss til tider virkelig bra. Vi beveget oss altfor lite både når vi hadde ballen selv og når de andre hadde den.. På det andre målet er selvfølgelig Brede Hangeland altfor langt ifra Nihat idet han får score, men sånn er det nå en gang.. Ikke noe å gjøre med nå. Jeg registrerer at en del oppfatter at EM-plassen røk igår.. Jeg tenker nå at den like så godt kan ha røket da vi tapte hjemme for Bosnia, da Thomas Myhre var i det så til de grader uheldige hjørnet i Frankfurt, eller da vi på tross av en kjempekamp ikke klarte å slå Hellas hjemme..

Videre er det en del jeg har sett, på diskusjonsfora og slikt, som mener at "Norge heller ikke har noe i et EM å gjøre..". Enten er det skuffelsen som taler, eller så er det noe rart med argumentasjonen. Hvorfor i all verden skulle et lag som presterte å spille uavgjort mot Malta ha noe mer å gjøre i et EM enn Norge..? Sant nok, i går var vi stusselige i prestasjonene og innsatsen var etterhvert temmelig svak. Men vi kunne fint ha slått Hellas hjemme, og da hadde vi fortsatt hatt en kjempemulighet..! Fotball er fotball, og mye rart skjer.. Det Norge som spilte hjemme mot Malta, Ungarn og Hellas var godt nok til å være med i et EM. Den utgaven som spilte igår mot Tyrkia var det ikke.. Sånn er det.. Og nå er toget trolig gått. Da ser vi mot neste kvalik.. Nå skal det sies at når vi ikke klarer å gå videre fra denne gruppa, er det ytterst lite sannsynlig at vi ville klart det med Frankrike og Italia i gruppa, men likevel... Gjort er gjort og spilt er spilt...

Det som var litt rart, var at jeg hadde en dårlig følelse. Det pleier som regel, når United spiller, å være et godt tegn. Ihvertfall pleier det motsatte å være tilfelle. Når jeg tenker at "dette går veien", kan du være sikker på at vi mislykkes... Men, men... Fordelen ved å være pessimistisk innstilt, er at tapet ikke blir riktig så tungt å svelge.. Dessuten var det på en måte godt at det tyrkiske målet kom såpass tidlig som det gjorde, slik at tapet kunne fordøyes en god stund allerede før dommeren blåste av...

MEN SÅ: Senere på kvelden. I Salem var det quiz, og litt sånn halvnerd som jeg er, vil jeg jo nødig gå glipp av noe slikt.. Heldigvis skulle både Erik (1.kull) og Geir dit også, og Erik har jo bil.. Huhei. Jeg er stor fan av å ta buss, men vi var litt usikre på når quizen begynte, så da var det greit å ha eget fremkomstmiddel. Ved hjelp av GPS tok vi den korteste veien, og fant oss etterhvert et bord. Erik (4.kull, Geirs bror) kom også etterhvert, så da var vi fire.. Det som viste seg, var at det var noe utlodning og greier først, så det tok og litt tid. Joda, det hadde vært "julemesse" i Salem med diverse aktiviteter før på dagen, men fortsatt var det mange premier igjen, så da var det godt gammeldags åresalg og greier.. Yeah... Noe av det jeg savner mest ved å ha flyttet hjemmefra, er de årlige, legendariske basarkveldene på bedehuset hjemme, og dette brakte tilbake noe av den følelsen.. Nå skal det sies, at det en stund var slik at jeg nesten håpte å ikke vinne.. Hva skal jeg med en blomst, for eksempel..? For ikke å si, hvor skulle jeg plassere den..? Smått om senn kom de igang med å rope ut vinnertallene, og jommen vant ikke unge Kjærnsrød, gitt..! En flott, stålgrå, én liters termos..! All right..! Skriften utenpå var tysk og italiensk, og at det var tysk, får vi ta som et kvalitetstegn... (så trenger vi ikke kommentere hva italiensken sier oss..)

Da quizen var ferdig, var selvfølgelig spenningen stor... Etter å ha hørt svarene, trodde vi nok vi lå godt an, men det var jevnt i toppen... Differansen mellom lag én og to var et halvt poeng, og vinnerne ble...Team Erik's..!! (Siden vi hadde to Erik-er på laget - apostrofen er jeg høyst kritisk til, men det var ikke jeg som fant det på...) Så vi vant altså quizen også, og fikk t-skjorter i premie. Jeg fikk en svart, og av en eller annen grunn innbiller jeg meg at jeg kler svart, men det får noen andre svare på... (sånt kan jeg ikke så mye om..) Takk til alle på laget, vi var en god miks som kunne både musikk, litteratur og ingrediensene i en tzatziki og mye mer.. Kjempemessig..!

Så det som startet med Norge-tap, ble i grunnen døyvet av gleden ved å vinne en termos og en t-skjorte, og ikke minst den gode følelsen som alltid ligger i å vinne en quiz.. Jeg er ikke sånn voldsomt komkurransemenneske av meg, men når det gjelder sånne ting, er det moro å vinne... Dessuten er det jo som regel en glede å være i Salem og se så mange hyggelige, kjekke mennesker..

I sannhet en kontrastenes aften, der altså.

PS. Erik (1.kull) og jeg kom til å lure på om det finnes en funksjon som kan si deg hvor mye is det er optimalt å ta for en gitt sum penger. Siden du betaler en tier uansett, vil man i utgangspunktet ønske å ta så mye en kan, men tar en for mye, kan en risikere å bli sett litt rart på, noe som minsker nytten ved selve isspisingen... men dette er nok et komplekst problem, som trolig krever en egen bloggpost... Kanskje en masteroppgave..? :P