Norsk Hydros olje- og gassdivisjon og Statoil har lyst til å slå seg sammen. Både regjeringen og opposisjonspolitikere ønsker initiativet velkommen. Etter Shtokman-fiaskoen er det blitt tydeligere at dersom norsk oljeindustri skal bli enda mer slagkraftig i møte med verden der ute, bør de to største norske selskapene ikke konkurrere mot hverandre, men i stedet stå sammen mot utenlandske storselskaper. Nå blir det nye selskapet selv en gigant, faktisk verdens største offshore oljeoperatør..!
Dette må sies å være en god nyhet, industrielt sett. Et så stort selskap vil kunne spille en viktig rolle, særlig i forhold til nye prosjekter ute i resten av verden, med tanke på å utvinne olje på en miljøvennlig og sikker måte. ”Vi ønsker at norsk olje- og gassvirksomhet ikke skal leve og dø med virksomheten på norsk sokkel,” sier Jens Stoltenberg. Dette virker rimelig i og med at miljøbevegelsen i Norge stadig kjemper hardt for å hindre en utvinning fra Barentshavet og andre havområder utenfor Nord-Norge.
Samtidig er det en del av oss som godt kunne tenke oss at verdens totale olje- og gassindustri faktisk døde ut i takt med virksomheten på norsk sokkel. Ikke fordi vi ønsker oss tilbake til førindustriell tid, men fordi det finnes alternative energikilder som ikke ødelegger klimabalansen her på kloden. Det er fullt mulig – og viktig – å arbeide for en så miljøvennlig oljeutvinning som mulig (i forhold til oljesøl og sånn). Allikevel er miljøvennlig oljeaktivitet strengt tatt en selvmotsigelse i seg selv all den tid petroleumsprodukter faktisk fører til økte klimagassutslipp. Tross det innser jeg jo at verden virkelig behøver energi (mye sådan), og derfor er bruk av fossile brensler et nødvendig onde inntil vi finner noe nytt til å erstatte det.
Saken er jo at dette nye faktisk finnes, det er bare et spørsmål om vi er villig til å ta det i bruk. Nevner i fleng: Solenergi, vindkraft, biodrivstoff, CO2-fri gasskraft, hydrogen…(Les om Island her, som har fått en hydrogenstasjon, attpåtil levert fra hvem, jo nettopp: Tam-tara-tam! Norsk Hydro...)
Jens Stoltenberg forteller også at staten har planer om å kjøpe seg opp fra 62 til 67 % av aksjene i det nye selskapet. Dette vil de bruke 25 milliarder kroner på..! Høyre ser ingen grunn til et slikt oppkjøp og jeg må nok også innrømme at det er mange steder jeg heller ville plassert statens penger. Regjeringen har jo full kontroll over generalforsamlingen med 62 % også..? De kan jo innsette det styret de vil helt på egen hånd fra før av..? Bedrifter som produserer fremtidens energi, kan nok trenge litt mer aksjekapital. 25 milliarder til energi som IKKE skaper klimaflyktninger i hopetall og sørger for hvit jul til mine eventuelle barnebarn, er nyttigere bruk av offentlige midler enn å kjøpe enda flere aksjer i et selskap man allerede kontrollerer…
Forresten, de av dere som har lyst til å si ifra at regjeringen er nødt til å ta konkrete grep for å hindre klimakatastrofen, bør ta dere tid til å signere dette oppropet. Vi klarer det vi ønsker å klare! Greier vi ikke å stoppe den negative klimautviklingen, er det ikke fordi vi ikke evner det. Det er i så fall fordi vi ikke har lyst.
4 kommentarer:
Veldig interessant innlegg å lese, Erlend! Du har virkelig kompetanse. Når det gjelder energikildelisten din, så kunne det vært interessant å høre betraktninger rundt atomkraftens rolle i forhold til alt dette. Selv tror jeg nok at atomkraft(dessverre, forsåvidt) er en del av det mangfoldet av alternative energikilder som må til hvis klimaproblemet skal kunne løses.
Men det betyr ikke at jeg mener at Norge har en rolle å spille når det gjelder å utvikle atomkraft. Vår innsasts tror jeg nok ligger i for eks å utvikle en energikilde som vindkraft.
Atomkraft er et meget interessant emne..! Jeg har tidligere tatt til orde for at Norge kanskje bør spille en rolle i utviklingen av thoriumbaserte kraftverk. EU vil ikke ta tak i dette, siden f.eks. Frankrikes atomindustri ikke er interessert i teknologi som kan utkonkurrere deres eksisterende anlegg. Det er meget mulig at det også her finnes utfordringer knyttet til sikkerhet (i forhold til atomvåpen og den type ting), men vi bør iallefall undersøke dette nærmere. Samtidig kan kanskje ikke Norge løse alle problemene selv, så vi må jo tenke på hvor mye vi kan klare å gå i bresjen for. Likevel bør vi ta det med i vurderingen når vi finner ut av hva vi skal satse på, iallefall.
Thorium er jo forøvrig også et stoff det finnes relativt store forekomster av i Norge, så dersom vi får på plass en idiotsikker prosess, kan dette bli en ny eksportartikkel for oss (etter oljen..?) :-)
Spennende lesning. Når det gjelder navne valg så hadde det vært veldig bra om man fant et navn som ikke var knyttet til fossile energikilder. NorOil speiler til olje. Det kunne heller vært NorEnergi(hvis man først skal ha et slikt navnekonsept).
Det nye selskapets viktigste rolle blir som du skriver å se på andre energikilder.
Ellers enig i at Thorium er noe vi burde jobbe grundig med. Kanskje det er det som kan redde verdens energibehov.
Legg inn en kommentar