tirsdag 3. juli 2007

Kontantstøtten er en god ordning

Vi leser at Riksrevisjonen har påvist i en rapport at kontrollrutinene for utbetaling av kontantstøtte ikke fungerer godt nok. I 2006 ble 2,3 milliarder utbetalt i kontantstøtte, og ifølge rapporten er 10 millioner av dette feilutbetalinger. Dette utgjør jo da hele 0,43 %, og det er jo et kjempetall… Neida, men 10 millioner her og 10 millioner der blir fort mye penger, og jeg er jo tilhenger av en effektiv bruk av skattebetalernes penger. Ordninger i velferdsstaten skal gå til de som de er ment for, uansett hvilke ordninger vi tenker på. Dette gjelder ikke minst kontantstøtten.

Det som blir veldig spesielt, er Gunn Karin Gjul fra Ap, som uttaler følgende: ”Jeg mener denne rapporten dokumenterer hvor håpløs kontantstøtteordningen er. Ordningen er komplisert å kontrollere, dermed oppstår det lett feil.” Dette er omtrent samme logikk som Fremskrittspartiet bruker på bistand til verdens fattigste, uten sammenligning for øvrig: Litt av det vi gir, havner i gale hender, så da er det bare å kutte alt sammen..! Men det er ikke det som er svaret, faktisk..! Svaret er å treffe tiltak som gjør at støtten kommer til de som den er tiltenkt. Ifølge riksrevisor Jørgen Kosmo har svakhetene vært kjent lenge uten at dette har blitt rettet opp i. Dette er jo ikke bra, og derfor bør det snarest innføres bedre kontrollrutiner slik at feilutbetalingene minsker.

Arbeiderpartiet og SV kan fort komme til å bruke dette i retorikken mot den ordningen de misliker. Som de misliker fordi det gir frihet for mange tusen barnefamilier til å velge noe annet enn den sosialistiske standardmodellen de helst kunne tenke seg at alle benytter seg av. Men dette er aldeles IKKE opplysninger som begrunner at kontantstøtten bør avskaffes. Hvis sosialistene virkelig mener det, må de i prinsippet også kunne si seg enig i Frps bistandslogikk. Og det ville virkelig være oppsiktsvekkende…

10 kommentarer:

Weinberg sa...

Nå er jeg enig i at litt svinn ikke er et godt argument i denne sammenhengen, men å gå derfra til å si at kontantstøtten er en god ordning er å ta hardt i.

Jeg er prinsipielt imot en ordning som hemmer integrering/sosialisering og som betaler folk for ikke å jobbe.

Erlend K sa...

Nå er vel ikke akkurat kontantstøtten så stor at det er mange som tenker: "Hmm.. pytt sann, jeg gidder ikke å jobbe, så jeg kan jo bare få barn og bli hjemme med kontantstøtte."

Det er faktisk en verdi i at folk også kan velge å være hjemme med barna inntil de er tre år. Må også minne om det i forbindelse med dette integreringsargumentet. Det er faktisk tre år frem til skolestart der barna kan sosialiseres, f.eks. i en barnehage (dersom de mot all formodning skulle være fullstendig isolert hjemme de første tre leveårene..).

Barn trenger foreldrene sine, og jeg tror, i all beskjedenhet, det kunne vært sunt for samfunnet dersom endel barn fikk mer voksenkontakt i de tidligste årene enn de noensinne kan få av en "fremmed" i en barnehage. Mamma var hjemme med oss, og jeg er meget fornøyd.

Og sist, men ikke minst, hvis vi ikke skal ha kontantstøtten, må staten også slutte å massivt subsidiere barnehageplasser. Enten så får en støtte fra staten til oppdragelse av barn, eller så får man det ikke. Å si at "hvis du velger den løsningen vi innbiller oss er best, da får du støtte", er rett og slett urettferdig..! :-)

Weinberg sa...

Nei, men den kan få folk som ellers hadde jobbet til å bli hjemme når de først har et barn. Hvis ingen hadde truffet andre valg uansett hadde dette vært gode penger ut vinduet.

Du kan forresten fint ha barn i barnehage også før de er tre år.

Med den logikken bør staten også slutte å massivt subsidiere skoleplasser og la foreldrene betale alt selv. Det er vel mer trolig at det er lønnsomt å subsidiere barnehageplasser slik at foreldrene kan arbeide enn å "tvinge" en av foreldrene til å være hjemme med barnet?

Erlend K sa...

Jamen det er jo det som er hele poenget..! Å gi valgfrihet til småbarnsfamiliene slik at de kan være hjemme med barna sine dersom de ønsker det...

Hvis en fjerner kontantstøtten da, så vil bare de med en annen inntekt over en viss størrelse, kunne ha råd til å være hjemme med barna. Det er som med friskoler/privatskoler. Hvis en tar bort statsstøtten, vil kun de rike ha råd til å sende barna sine på en privatskole. Derfor ønsker KrF (og Høyre vel..?) at staten skal kunne støtte slike ikke-offentlige skoler økonomisk. Slik at folk kan få en reell valgfrihet..! De med relativt høy velstand vil alltid kunne være hjemme med barna, men er det rett å si at de som er relativt lite velstående ikke skal ha mulighet til å ta seg av sine barn selv, men blir tvunget til å plassere sine barn i en barnehage i det øyeblikket permisjonstiden går ut..?

Selvfølgelig kan man fint ha barn i barnehage også før de er tre år. Det er derfor KrF er en ivrig forkjemper for at det må bygges ut barnehager slik at alle som vil ha det, skal få det. Poenget er at en ikke skal påtvinges å ha barna i barnehage, men velge det selv.

Ja, det er godt mulig en logisk følge av den argumentasjonen. Jeg er tilhenger av at staten subsidierer både skole- og barnehageplasser, jeg. Men jeg er også tilhenger av at alle skal ha muligheten til å ta seg selv av sine barn de første leveårene dersom de ønsker det. Og det sikrer kontantstøtten. Er mulig jeg er litt treig i dag, men hvordan "tvinger" kontantstøtten folk til å være hjemme med barna..?

Det er dette poenget som skiller oss: Jeg (og KrF) mener at det er en verdi i at foreldrene skal kunne velge barnehage eller ikke. Og at det også er en verdi i at noen faktisk velger å være hjemme, som kan utligne den tapte verdiskapningen. Alt kan ikke måles i penger..!
(Valgfrihet pleier jo å falle i god jord hos Høyre også..?)

Weinberg sa...

Alt kan måles i penger.

Høyre er nok generelt for valgfrihet, ja. Dog er ingen regler absolutte. Dersom kontantstøtte f.eks. gir store negative eksterne virkninger bør den avskaffes.

Det er to prinsipper som kolliderer: valgfrihet og å ikke betale folk for ikke å arbeide.

Å ikke jobbe bør være dyrt, på lik linje med andre luksusgoder.

Weinberg sa...

Forresten må jeg presisere at det trolig er tusen ting som er viktigere enn kontantstøtten.

Jeg har heller ikke sett eller gjort beregninger på kostnad ved å ta kvinner ut av jobb, nåverdien av de ekstra barn som blir født ved innføring av en slik støtte etc.

Dersom poenget er at vi skal få flere barn, kan man gi en lump sum-stønad til alle som får barn og så får de selv velge hvordan de skal benytte den - om de vil være hjemme eller jobbe?

Et interessant spørsmål.

Erlend K sa...

Ja, det er altså det vår meningsforskjell går på her. Er det å være hjemme med egne barn et luksusgode..? Og hvis det er det, bør det fortsette å være det..? Jeg tror det er endel foreldre som vil protestere mot at det å ta seg av små barn i hjemmet, karakteriseres som å "ikke jobbe".. ;-)
Men jeg ser poenget ditt. Likevel, er det så umulig at det at flere får muligheten til å velge omsorgsform for barna sine selv, kan ha like store positive eksternaliteter som de negative ved at produksjonen ellers kan falle..? Her kommer vi jo igjen tilbake til samfunnsøkonomiens fundamentalproblem, nemlig hvordan måle nyttevirkninger i praksis.

Her har Willoch kommet med et godt innspill. Dette må definitivt vurderes nøyere, og i artikkelen fremgår det jo at KrF har tatt imot forslaget med glede.. :-)

Weinberg sa...

De som protesterer må gjerne gjøre det, men de som har et lønnet yrke må jo også ta seg av barna sine og gjøre husarbeid.

Angående spørsmålet ditt: det er ikke umulig, nei. Jeg vet ikke svaret. I alle fall ikke ennå.

Et spørsmål: trenger vi flere barn enn det vi får nå? Dersom vi ikke trenger flere, er det ikke da unødvendig å subsidiere nye? Eller må vi forutsette at folk ikke er glupe nok til å planlegge fremtiden godt nok?

Erlend K sa...

Jeg vet i grunnen heller ikke svaret på dette med eksternalitetene, men inntil jeg ser noen tall på at det er større negative sider enn positive, forbeholder jeg meg retten til å tro at det er motsatt, og at kontantstøtten derfor er et godt tiltak. Du mener vel gjerne det motsatte, kanskje, men verken jeg eller du har vel noe som backer oss opp her. Det blir jo subjektive vurderinger enn så lenge.. :-)

Tja, vi snakker jo hele tiden om at det blir krise når eldrebølgen kommer, og at det er for få som jobber i forhold til de som er gmale..? Sånn jeg forstår Willochs forslag, er det for å utjevne forskjellene mellom de som er i jobb, og de som ikke er det. Det er urettferdig at de som ikke har vært i jobb, f.eks. de som kommer rett fra studier o.l. får så mye mindre støtte enn de som har hatt lønnet arbeid. Det er alarmerende tall når mer enn halvparten av etnisk norske kvinner under 25 år velger å ta abort hvis de blir gravide. Det er ikke veldig vanskelig å tenke seg at mange ikke føler de har råd til å bli gravide, når de økonomiske støtteordningene er så dårlige for dem. Derfor er Krf og KrFU tilhenger av å øke engangsstøtten betydelig. Samtidig er det en utfordring å utforme denne slik at ikke det blir mer lønnsomt å få barn enn å være i arbeid..

Det må være et mål å redusere aborttallene drastisk. Det er uakseptabelt at unge føler seg tvunget til å ta abort fordi de ikke har råd til å bære frem barnet...

Weinberg sa...

Og jeg mener at det er mange ting pengene kan brukes bedre på enn kontantstøtte.

Det kan være urettferdig, men samtidig må vi sikre oss fra å komme i en situasjon hvor f.eks. 16-åringer får barn fordi de får 300 000 for det.

Det er ikke vanskelig å tenke seg at det for mange heller ikke er et spørsmål om økonomi, men en sum av mange forhold. Jeg kjenner folk i denne gruppen som har tatt abort av utrolig mange andre årsaker enn økonomi. Det er ikke bare økonomi som fører til at folk tar abort, selv om KrF nok gjerne hadde betalt dyrt for lavere aborttall. Årsakene spenner fra anger til regelrett dumskap. Jeg ønsker slett ikke å bli far nå, selv om jeg økonomisk slett ikke hatt noen problemer med å forsørge barnet.

Hva får deg forresten til å tro at "etnisk norske" har så mye større økonomiske problemer enn "fremmedkulturelle" som ikke tar abort? Du tror ikke det kan dreie seg om et ønske om å fullføre utdannelsen, skaffe seg jobb eller rett og slett bare være herlig selvopptatt?

Forresten bør du lese Freakomomics, nærmere bestemt kapittelet hvor det vises at høyere aborttall (i lavere samfunnsklasser) fører til lavere kriminalitet.