Karita Bekkemellem er oppgitt, kan vi lese på VG-nett. Det er for så vidt kanskje ikke noen nyhet, for det hender jo rett som det er. (Og det hender vel oss alle innimellom..) Ikke overraskende er det Oslos biskop Ole Christian Kvarme som nå har fått henne til å henge med hodet. Han har altså, for de av dere som ikke skulle ha fått det med dere, stoppet en ansettelse av en vikarprest som lever i homofilt partnerskap. Reaksjonene kommer fra både statsråden, byrådsleder Erling Lae, noen innad i kirken og noen andre. (Preses i Den norske kirke Olav Skjevesland reagerer for øvrig ifølge dagens Vårt Land på at biskop Tor B. Jørgensen i Sør-Hålogaland går ut og kritiserer Kvarme. Han mener det er en uskreven lov at biskoper ikke uttaler seg, særlig i kontroversielle saker, om saker fra andre bispedømmer. Men nok om det, dette er et internt kirkeanliggende som de får klare opp i selv.)
Det som jeg derimot synes er meget spesielt, er når Karita kan fortelle at regjeringen vurderer å fjerne bestemmelsene i likestillings- og arbeidsmiljøloven som unntar trossamfunn fra enkelte deler av lovverket. Gjør de det, griper de faktisk direkte inn og legger teologiske føringer, ikke bare for Den norske kirke, men også for alle andre menigheter og trossamfunn, enten de er kristne eller muslimske eller hva det måtte være. Det mener jeg er prinsipielt meget uheldig. La meg utdype dette nærmere:
Legg nå merke til at jeg ikke legger opp til å diskutere de teologiske aspektene ved denne saken, selv om det for så vidt også kunne vært interessant. (Dessverre utvikler sånne debatter seg alltid til skyttergravskrig, og man får sjelden/aldri noe fruktbar og ny innsikt ut av dem.) Mine personlige synspunkter på det teologiske er i denne sammenhengen slett ikke viktige, argumentasjonen kan følges uavhengig av livssyn. Altså: Det Karita og Trond Giske (som har meldt seg på), ikke helt later til å forstå er at for noen, finnes det faktisk en høyere makt enn landsmøtet i Arbeiderpartiet. Noen oppfatter at denne høyere makten, som vi altså kan kalle Gud, har gitt menneskene noen regler som vi må følge for å kunne ha fellesskap med ham. (Nå er det strengt tatt bare én som har klart å følge alle de reglene alltid, og det er noen år siden han levde, men nok om det…) Noen tror videre at disse reglene er gitt i en bok, til dømes Bibelen eller Koranen. Noen mener altså dermed at homofilt samliv ikke er i overensstemmelse med Guds vilje og ønsker for menneskene. Til slutt følger det derav at noen som bevisst overser Guds vilje og ikke ønsker å holde de rammene han har gitt, ikke bør lede en menighet. Der står situasjonen. Spørsmålet er om dette skal være tillatt å mene, eller ikke. Man kan selvfølgelig mene at slike meninger bør forbys, men det synes altså jeg er en fryktelig farlig vei å gå. Skal politikerne forby meninger som er politisk ukorrekte..? Nei, det skal de aldeles ikke..!
Jeg må nok innrømme at jeg kjenner opptil flere, som dersom unntaksbestemmelsen oppheves, dermed vil bli lovbrytere på grunn av sin religiøse overbevisning. Andre land som fengsler, eller straffer på andre måter, mennesker på grunn av religionsoppfatning, er regimer vi knappest ønsker å sammenligne oss med. Toleranse og respekt er to pussige ord. De trekkes veldig ofte frem, av både den ene og den andre. Iblant (ikke så rent sjelden, faktisk) ender det derimot med at ”de som mener det motsatte av meg er intolerante, og det kan vi ikke tolerere”… Hmm… (Er regjeringen dessuten forberedt på å diktere muslimske trossamfunn, også..?)
Jaja, dette er et minefelt å bevege seg inn i, fordi det er vanskelig å fremme en debatt uten at man havner i teologiske meningsutvekslinger som ikke leder noen steder. La meg for øvrig legge til at de aller fleste av dem som ustanselig stempler Ole Christian Kvarme som ekskluderende og fæl på de fleste måter, trolig ikke har møtt ham. Han er faktisk en meget hyggelig, varm og raus fyr..! Han var jo biskop i Borg tidligere, så han har vært i Våler et par ganger. Men de som har sitt bilde av ham, er neppe villig til å endre dette på bakgrunn av det jeg sier. Jeg sier det likevel, jeg… (Dessuten, hvis man er opptatt av kirkedemokrati og sånt, så er faktisk biskopens avgjørelse i tråd med det menighetsrådet ønsker..! Grasrota, som Trond Giske snakker så varmt om..! Men det er vel med det som med så mye annet. ”Det er kjekt med demokrati så lenge de bestemmer det som vi ønsker at de skal bestemme…”)
15 kommentarer:
Gode poeng. Gode poeng..
Veldig bra! Du skriv godt, og eg kan ikkje seie anna enn at eg er enig (dersom nokon i det heile var i tvil).
Spennende post ... videre vil jo en slik lovendring si at jeg som muslim kan forlange å kunne søke på stilling som prest i den norske kirke, om jeg har rett teologisk bakgrunn (hvis jeg av enellerannen merkelig grunn skulle ønske det) og DET skjønner vel selv de mest innbitte at blir for dumt ... eller?
vel - en ting er å ha en prest som ikke tror på det han formidler!
noe ganske annet er vel å ha en prest som formidler noe en selv er uenig i...
Jeg er veldig enig med deg Erlend! En sosialist kan aldri godta religonsfrihet, det har vi fått bekreftet i på nytt i denne saken. Religion er bra så lenge den holder seg innenfor de rammene som de selv definerer...Skremmende system.
Kvarme er sikkert en hyggelig mann, og meninger som ikke er politisk korrekte bør man selvfølgelig ikke forby, men det som utløser debatten er jo en handling og ikke en meningsytring, og handlinger kan man forby.
Man kan selvfølgelig ikke legge føringer for hver eneste handling, men Kirken skal jo være et sted for alle, skal den ikke?
Dessuten kan man jo spørre seg hva som ville skjedd hvis lederen i et privat norsk firma hadde hindret ansettelsen av en person fordi hun var kvinne. Hvis det er diskriminering, må det Kvarme gjorde også være diskriminering og derfor ulovlig.
Staten kan naturligvis ikke legge for sterke føringer på hva organisasjoner i samfunnet skal få lov til å gjøre, men Kirken er en stor og åpen organisasjon og ikke et privat lukket selskap og må derfor tåle å bli pålagt noen regler.
(Men ikke nødvendigvis nøyaktig de reglene Giske foreslår).
Dersom dere vil at statsråder skal slutte å bry seg er det en god start å avvikle statskirkeordningen. Statsrådene kommer sikkert til å uttale seg likevel, men de kan i alle fall legge mindre makt bak kravene. I dag er det jo Trond Giske og gjengen som utnevner biskoper.
Jeg ser heller ikke forskjellen på å forskjellsbehandle homofile og for eksempel kvinner.
Jeg tillater meg å provosere deg litt ekstra i en egen bloggpost.
Heisann =)
Nå er det sånn flott greie på blogg også! Du "har'n".. Se min blogg for regler. =)
Hopp i høy. Mei, hei og hopp =)
Til Kandidaten: Jeg er enig i at statskirkeordningen bør avvikles. Det som er skummelt her, er likevel at de aktuelle lovene ikke omhandler statskirken, men snarere alle trossamfunn, kristne, muslimske eller hva det skulle være. Da går vi mot et kinesisk system med statsstyrte kirker, og det er en skummel utvikling. Videre har jeg jo kommentert ganske fyldig på din blogg (874 ord..!)
Til Dure: Konsekvensen av at en del religiøse mener dette og hint, bl.a. om homofilt samliv, må nødvendigvis være at de selv må få velge hvem som er skikket eller ikke til å lede deres menighet. Vi må huske på at Kirken eller andre trossamfunn sysler med noe som for de aktuelle medlemmene er langt viktigere enn noe som helst annet i verden. For dem handler det om en hellig gud som har gitt sine bud til beste for alle mennesker, og de valgene man gjør her, vil være avgjørende for evigheten. Det er på en slik bakgrunn vi må lese denne saken. Som den utmerkede Morten Dahle Andersen sier det i dette innlegget:
"Begrepet ”åpen og inkluderende” har blitt selve mantraet i de siste ukers stat-kirkedebatt. Uten at innholdet defineres sier denne frasen ingenting. Trygdekontoret er også en ”åpen og inkluderende institusjon”, men evner den å gi mennesker en himmel over livet?"
De må få mene det de vil, men ikke gjøre som de vil.
Du sier "de selv må få velge hvem som er skikket eller ikke til å lede deres menighet", noe som selvfølgelig er rett, men slik jeg ser det er det nøyaktig det samme som å eksludere folk fordi de er svarte, for lave, for tjukke, svaksynte, for langt hår, snakker nordlandsk osv osv. Hver eneste fysisk egenskap og andre særtrekk ved personene. Avgjørelsen er ikke faglig begrunnet, men genetisk. Det er ingenting ved ham som hindrer ham i å gjøre det en prest skal. Er vi ikke alle mennesker? Så lenge han er kristen og har den rette faglige kunnskapen betyr vel ikke det genetiske noe? For alt vi vet kan han ha fått et kall fra Gud om å bli prest, da kan vel ikke mennesker nekte ham eller andre homofile jobben?
Har svart deg i bloggen min.
Jeg slutter meg ellers til Dures siste kommentar og spør: hvis Gud har skapt alle mennesker i sitt billede, hvordan kan da noen forsvare å sette seg over dette og mene at mange av de Gud har skapt ikke er gode nok?
Til Kandidaten, så er forsåvidt det en teologisk betraktning som jeg i et politisk innlegg skal vokte meg vel for å konkludere med. Likevel er det ikke slik at man setter seg over Gud, de som er av den oppfatning at homofilt samliv er galt, gjør det på bakgrunn av slik de leser sin hellige skrift. Det er ikke slik at noen er "bedre" enn andre, saken er at mange faktisk opplever at det er de som forsvarer homofilt samliv som i virkeligheten hever seg over Guds ord. Jeg tar ikke stilling til noe som helst her, selv om jeg godt kan ta en diskusjon med Kandidaten på tomannshånd om dette emnet...
Til Dure: Hehe... Men det er inkonsekvens i den første setningen din. Dersom noen mener at homofilt samliv er galt i forhold til Guds ord, må de ha rett til å la være å ansette en homofilt samboende som sin prest. Det er teologisk begrunnet. Både du og Kandidaten føler jeg at ikke helt tar inn over dere det faktum at et trossamfunn ikke ligner noen som helst annen type organisasjon i sitt formål. I en bedrift, en idrettsklubb eller annen forening av noe slag, får ikke det man går inn for konsekvenser utover dette jordiske livet for de involverte personene.
Poenget er nettopp at en del mener at de som forsvarer homofilt samliv setter seg over Gud, og at en som ikke har respekt for Guds bud, ikke kan lede menigheten i deres religiøse liv. Som tidligere nevnt, er det fullstendig irrelevant hva man måtte mene om det teologiske synspunktet. Forbyr man slike synspunkter, får man et kinesisk system der ingen kan ha lovlige trossamfunn uten at de er godkjent av staten. I vårt tilfelle vil det da bety at ingen får mene noe annet enn det majoriteten mener, hvilket tilsynelatende kommer til uttrykk gjennom de teologiske betraktningene til Arbeiderpartiets politiske organer... Det er alvorlig..
Nei, den setningen er ikke inkonsekvent. Man kan fint mene noe og gjøre noe annet. Sikkert mange som kunne tenkt seg å drepe Bush, men gjør de det? Ikke hittil i alle fall.
Du snakker om å "ikke ha respekt for Guds bud."" Hvis vi ser på de 10 bud f.eks. Hva med bud 6? Jeg har ingen oversikt over hvor mange kristne som skiller seg, men det er så mange totalt sett at flere av de må være kristne. Er ikke dette greit heller? Med så mange prester som det er i Norge og har vært må da også noen av disse være blant de skilte.
Hva med bud 5? Drepte ikke Gud mesteparten av den egyptiske hæren da de jaget Moses? Finnes tydeligvis unntak fra reglene.
Dessuten kan man ikke ta Bibelen bokstavlig, skapte Gud Jorden på 7 dager?
Det samme gjelder for øvrig andre religioner også. Hvis f.eks. kun menn kan være religiøse ledere, kan jeg aldri tenke meg noen annen grunn til det enn tradisjoner og at menn tradisjonelt har stått sterkere i samfunnet. Og er det riktig da?
Omtales ikke både Gud og Allah som Han?
For øvrig skal det selvfølgelig være lov å mene hva man vil og si at man mener dette. Dette er det vel ingen som er uenige i?
Og støttes denne meningen av flertallet må man også godta den til en viss grad.
(Fjernet innlegget før så det ikke skulle bli 2 små, men den ble visst delvis stående).
Legg inn en kommentar